32 dager igjen!

Åhgud. Nerver. Ikke fare for kalde føtter, nei nei. Ole slipper ikke unna så forbant lett. Har heller nerver for ting som ikke er helt på plass, ting som skal finpusses på, skoene som ligger på postkontoret, bordkortene som skal påskrives, sanger som skal finnes og dans som skal øves på.

Nå har vi sitter og kost oss, om enn noe seint, med å se etter hoteller til bryllupsreisen. Ser ikke ut til at vi lider noen stor nød prismessig med å være seint ute, og vi skal kverne litt på det i noen dager før vi velger hotellet. Vi legger litt ekstra i det denne gangen, ikke så mye å knusle med når det er snakk om noen hundrelapper mer i døgner fra å hoppe fra et flott dobbeltrom til en suite. Lenge leve Praha og fine prisene. :-)


Litt over 4 uker igjen til jeg får hilse på alle sammen og hale pappa tvers gjennom kirken mens mamma står og hinter febrilsk til en ørering som henger skeivt uten at jeg forstår tegnspråket hennes. Vi gleder oss!



- Anja

Ting faller på plass.

I dag var svigerfar innom med endel av det vi skal drikke på. Maten er klar til bestilling, vi sitter og småkjekler over småretter og antall ditt og datt. Vi har et par invitasjoner og "kanskje"-svar som skal sjekkes ut, og Anja fortsetter jakter på de perfekte serviettene. Her henger vi oss opp i detaljer.

Uten å avsløre så mye mer, så fikk jeg hentet noen små kjoler denne helgen og min egen ble prøvd og har noen små justeringer igjen på. Jeg gleder meg til å få være dronning for en dag, men jeg gruer meg noe vanvittig til å være dronning som må på do med stiv oppkledning, korsetter og strømpebånd. Om jeg noensinne misunte adelsfolk på 1800-tallet de flotte kjolene, så blir jeg nok kurert den sjalusien den 6. august.

I kveld har jeg sittet og svettet over "bordseta", hvem sitter hvor. Det er i grunnen ikke en vanskelig oppgave, for det er to omgjengelige og trivelige familier vi har, og koselige venner. De fleste passer derfor sammen med de aller fleste. Men jeg har satt litt stolthet i å forsøke å sette folk der de virkelig vil nikose seg sammen med egen familie og den andre "leiren", samtidig som jeg sprer familie og venner rundt i hele lokalet. Jeg har klart å unngå å lage "hennes" og "hans" side av festsalen. Jeg tror jeg har klart det ganske bra med brudgommen til rådgiver - noen små justeringer må nok til - uten at noen skal havne i et stille hjørne av rommet.

To do list:

-True Duni på livet til de selger meg de serviettene jeg har lyst på, til tross for at jeg ikke har et organisasjonsnummer.
-Gjøre meg selv til et A/S, få organisasjonsnummer og kjøpe servietter.
-Bake litt kaker.
-Bestemme inngangsmarsj til kirken (Jeg trodde jeg visste det, men ombestemmer meg hele tiden.)
-Oversette talen min til engelsk, så våre engelske gjester kan snike til seg en kopi.
-Få panikk og kalde føtter.
-Øve på brudevalsen.

Jeg trenger neppe si at jeg har begynt å glede meg så mye at jeg drømmer om bryllupet annenhver natt. (Som regel mareritt, som at hælen på skoen min ryker på vei om kirkegulvet.).

Kirken

Dersom noen ikke har meldt fra til oss, så er vi IKKE firkanta. ;-)

Som jeg sa til noen andre - vi er ikke Norske Staten og selv om fristen er "utgått" så håper vi på flest mulig fremmøtte, så det er helt greit om noen kommer hanglende etter litt seint og svarer ja. :-) Datoer er lett å glemme og våren er hektisk.


Vi skal gifte oss i nærkirken vår, som vi hører klokkene av hver søndag, og ser kirkespiret fra soveromsvinduet vårt. Her er et par bilder av kirken.

En vakker mursteinskirke, med nøytralt kirkerom, og en aldeles nydelig altertavle.

Kirken er i teglstein, bygget i 1878 og med plass til 375 mennesker.

Wooops! Festen blir nok flyttet.

Som seg hør og bør for en manisk bridezilla ble to steder for festen booket. En som vi hadde bestemt oss for; Opaker Flerbrukshus, og ett i bakcup. Fjellfoten Grendahus. Fjellfoten er noe mindre, men mye koseligere. Nå har kommunen bestemt seg for å kutte varmtvannet til Opaker Flerbrukshus, da det blir brukt for lite. Og å holde fest med mange mennesker og kaker og matservering uten varmtvann, kommer ikke på tale.

Så vi flytter festen 7 kilometer til lille Fjellfoten grendahus, som er bare ca 3 km fra kirken, i stedet for de 11 kilometerene unna som Opaker ville vært. Brud og brudgom var på befaring på det "nye" stedet torsdag kveld og falt pladask. Selv om det kan bli litt intimt under middagen er lokalet og uteområdet veldig pent og veldig trivelig.

Så i den lille røde stua i skogen, med elgen til nærmeste nabo, skal vi spise oss så mette på kaker at vi må få truckhjelp til å flytte oss fra bordet... :-)

Da er vi i gang på ordentlig! :-)

Nå føler jeg at vi er skikkelig i gang. Flere ting er booket og på plass, og nå har alle invitasjoner som skal postlegges blitt postlagt... :) Oles nærmeste familie får sine invitasjoner utdelt når vi reiser til Halden neste helg.

Vi har nå en liten haug av avgjørelser og ting som skal planlegges for at folk flest skal få spise og drikke mye godt. Også må Anja snart i verbal slosskamp med nok en blomsterforhandler. Ting begynner å gå fremover, og mye planlegging er godt hjulpet av mamma'n til Anja og søsteren til Anja (som skal være forlover!).

En kort presentasjon!

Kanskje det er lenge siden du traff oss, kanskje du er invitert sammen med noen vi er i familie med, uansett! Litt bakgrunnshistorie om oss. :)

 Våren 1983 gikk Reidunn Stave og Alf Teigen og ventet ei jente. Samtidig ventet Bodhill Mortensen og Oddbjørn Langedal en sønn. Bodhill var først ute, og ti dager etter at gutten hennes var vel døpt, så hadde Reidunn født ei lita jente. Det skulle gå 19 år før de fant ut at yngstebarna deres skulle knytte familiene sammen.

Anja og Ole traff hverandre på nettet tidlig i 2002. Vi ble gode venner, bestevenner faktisk og lærte hverandre godt å kjenne. Situasjonen lå ikke an til mye romantisk før et godt år etter, når Ole fikk det for seg at han skulle til Selje på frierferd. Den 21.05.03 var datoen når vi møttes. Vi flyttet sammen noe tilfeldig over en lengre periode i september samme år. (Du vet "Jeg er her så ofte, at PCen min kan jo stå her? Og stereoanlegget. Jeg bruker det jo ikke hjemme. Kan jeg ta denne skuffen?" blir fort etterfulgt av "Din tur å ta oppvasken!").

Julaften 2003 ble vi ringforlovet med Anja sin familie som noe overraskede tilskuere. Vi hoppet fra leilighet til leilighet i studenterliv og bohemsk shabby-leilighetsliv med pusekatt på flyttelasset. I 2009 tok vi et viktig skritt når vi bestemte oss for å bli huseiere. Huset ble kjøpt og et hjem ble skapt på Årnes i Nes kommune. Vi skylder våre foreldre mange takk for all hjelp vi har fått med flytting, maling, utpakking, oppuss, gardinsying - og mange og koselige besøk. 

Vi har mye til felles. Mye, men ikke alt. Det er ikke alltid Anja setter pris på at Ole leser bøker med lyset på klokka to på natta, og det er heller sjelden at Ole setter pris på at Anja hører på Lady Gaga i bilen. Men gjennom over åtte år sammen har vi lært å leve med alt vi liker og alt som gjør oss oppgitt. 

Så med milepæler bak oss, og mange i fremtiden så bestemte vi oss for at nå er tiden inne til å lage istand fest - og invitere de vi er glade i, og å la familiene våre treffes. Å feire hverandre... og selvsagt, få en fin anledning til å ha på seg kjempefin kjole. (Neida, Ole skal få lov til å gå i dress).

Så, neste kapittel av det korte sammendraget om oss to, håper vi at dere vil dele med oss! :-) Vi sees i august.

-Anja og Ole

Invitasjoner hoooy

Da er invitasjonene neeesten i boks! :) De skal postlegges i løpet av torsdag/fredag denne uken. Så får vi bare hilse og si at dersom dere ikke er 100% sikre den 1.05 om dere kan komme eller ikke, så si heller fra. :) Lokalet er leid uansett, og vi vil jo at folk flest skal kunne komme. Men for bestilling av mat, drikke, servise osv, så er det absolutt det beste jo tidligere vi får beskjed. :)

Planleggingen fortsetter. :-)

På en måte føler jeg at vi er litt tidlig ute, men ballonger, bordkort og invitasjoner er bestilt. Ja, også festsal og kirke.
De kommende ukene skal jeg slappe litt av, se litt på blomster og samler inn adresser til gjester.

Til info: Kommentarer er åpne, og adressen kommer bare til å bli delt ut til slekt og venner. Opplever jeg noe tøys fra fremmede så stenger jeg for åpne kommentarer.

Hilsen en bridezilla som er midt i kakemenyen.

Da er vi i gang, da.

Tja. Vi er i gang sånn såvidt. Jeg får tøyse litt med denne bloggen en stund.

Nå er invitasjonsplanlegging i gang og vi leser over gjestelister og jeg krangler med megselv om hvilke bordkort man skal ha.

Her skal vi etterhvert få inn informasjon om overnatting, tilreise, tlfnr til taxiselskaper man kan bruke hjem til hotell/camping/motell etter festlighetene, samt litt ønskeliste og litt sånn snusfornuftig informasjon.

- Anja