Uten å avsløre så mye mer, så fikk jeg hentet noen små kjoler denne helgen og min egen ble prøvd og har noen små justeringer igjen på. Jeg gleder meg til å få være dronning for en dag, men jeg gruer meg noe vanvittig til å være dronning som må på do med stiv oppkledning, korsetter og strømpebånd. Om jeg noensinne misunte adelsfolk på 1800-tallet de flotte kjolene, så blir jeg nok kurert den sjalusien den 6. august.
I kveld har jeg sittet og svettet over "bordseta", hvem sitter hvor. Det er i grunnen ikke en vanskelig oppgave, for det er to omgjengelige og trivelige familier vi har, og koselige venner. De fleste passer derfor sammen med de aller fleste. Men jeg har satt litt stolthet i å forsøke å sette folk der de virkelig vil nikose seg sammen med egen familie og den andre "leiren", samtidig som jeg sprer familie og venner rundt i hele lokalet. Jeg har klart å unngå å lage "hennes" og "hans" side av festsalen. Jeg tror jeg har klart det ganske bra med brudgommen til rådgiver - noen små justeringer må nok til - uten at noen skal havne i et stille hjørne av rommet.
To do list:
-True Duni på livet til de selger meg de serviettene jeg har lyst på, til tross for at jeg ikke har et organisasjonsnummer.
-Gjøre meg selv til et A/S, få organisasjonsnummer og kjøpe servietter.
-Bake litt kaker.
-Bestemme inngangsmarsj til kirken (Jeg trodde jeg visste det, men ombestemmer meg hele tiden.)
-Oversette talen min til engelsk, så våre engelske gjester kan snike til seg en kopi.
-Få panikk og kalde føtter.
-Øve på brudevalsen.
Jeg trenger neppe si at jeg har begynt å glede meg så mye at jeg drømmer om bryllupet annenhver natt. (Som regel mareritt, som at hælen på skoen min ryker på vei om kirkegulvet.).
